Kråkerøynytt

9. April 2026 så hadde 2010-kullet på Kråkerøy ungdomsskole sin årlige vårfest. Det ble holdt i gymsalen deres på skolen med masse pynt og god mat og snacks til elevene. Jeg og Christofa, som har medier og kommunikasjon i valgfag, var ansvarlige for å skrive en artikkel om ballet vårt.  

Noen av de beste tidspunktene under festen var kåringene, noen av de var konge og dronning, trinnets atlet, trinnets solstråle, trinnets komiker, trinnets gentleman og trinnets latter. De som ble kåret fikk en ferdig skrevet tale som de skulle lese ut høyt for alle, den beste og den som fikk alle til å le mest var nok komikeren sin tale, som Ole Even holdt. 

Ikke bare det, men Sofie, Caroline og Klare holdt “guttenes tale”, som er en tale de hadde skrevet for guttene på trinnet, imens Nathaniel og Dennis holdt “jentenes tale” som de skrev for jentene på trinnet. Spesielt guttene sin tale fikk hele trinnet til å bryte ut i latter, men jentene sin tale var så fin at i hvert fall jeg, var litt på gråten. 

De voksene som pyntet gymsalen, var kjempeflinke og alle elevene var så fornøyde med hvordan det ble. Pizza ble servert, og det er nok noen av de beste pizzaene jeg noen gang har smakt. For dessert så ble det servert forskjellige type kaker, greit mettende, men så godt. Så en takk til de som bidro til å gjøre vårfesten vår en super blast, og en takk til alle voksene der som passet på oss og hjalp oss med alle mulige problemer som kom opp. 

I konklusjon så føler jeg at denne årlige festen får alle til å bli litt triste over at det snart er over, snart skal alle gå sine egne veier, noen med kjente fra ungdomsskolen og noen som skal møte på helt nye mennesker. Selv om grunnskolen kan være ganske slitsom og alle gleder seg til å bevege seg videre i livet, så har vi fortsatt så mange fine minner der og med folka vi har gått med på skole i 3 år. Enten om det er teltturene vi drar på hvert år, eller balldagene med felles oppvarming, eller når alle møter på hverandre i gangen utafor doene, og man merker hvor glad man egentlig er i hverandre. Det er trist, men det er også veldig fint. 

Så tusen takk til alle elevene, lærerne og en spesiell takk til Agnete, Cato og Fredrik som alltid ha hørt på oss klage og snakke hull i hodet på dem om alt mulig. Tusen takk for alle minnene vi har lagd sammen og alle de nydelige stundene vi har hatt som i hvert fall jeg, kommer til å huske for resten av livet. 

Skrevet av Kira.